Editora: e-artnow
Bøger og Billeder er en bok som ble utgitt i 1898. Samlingen består av åtte essays om litteratur og kunst som tidligere hadde blitt publisert i tidsskriftene Kringsjaa og Ringeren, samt i avisene Morgenbladet og Verdens Gang. Werther Henrik Ibsen René Descartes Maeterlinck Albrecht Dürer Hoffmann August Strindberg. Inferno Florentinske Fragmenter. Om Botticelli
Fra Kristiania-Bohêmen er en roman skrevet av Hans Jæger. Kristianiabohemen er en betegnelse på en gruppe kunstnere og kulturpersonligheter som levde og virket i Kristiania på 1880-tallet. Halvor Fosli beskriver i sin bok «Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska» fire ulike typer bohemer; de grønne, de svarte, de røde og de blå. Den grønne bohemen er ung, glad, og fri, en upolitisk bohem. Fosli bruker Haakon Nyhuus og Bernt Anker Bødtker Hambro som eksempler på denne bohemtypen. Den sorte er en trist figur; fattigdom, fortvilelse og laster fører til apati og depresjoner. Foslis eksempler er Johan Seckmann Fleischer og Rudolph Halvor Werring. Den røde er offervillig, engasjert, og drømmer om sosial revolusjon, og Fosli mener Hans Jæger passer inn i denne gruppen. Den blå bohemtypen har ifølge Fosli ingen saker på programmet, har god økonomi, og lever først og fremst etter eget hode; Foslis eksempler er Oda Krohg og Frits Thaulow.Ver livro
I de lange Nætter er en erindringsbok av Camilla Collett. Den utgir seg for å være skrevet i søvnløse netter av en person som gjenopplever en forgangen tid. Den gir levende tilbakeblikk på tida da det var liv og virksomhet i prestegården på Eidsvoll. De ulike familiemedlemmer, hvorav mange er gått bort når boka er i arbeid, er nyansert portrettert. Spesielt givende er portrettene av broren Henrik Wergeland, som døde i 1845 og faren Nicolai Wergeland, som døde i 1848, og som nok har stått henne særlig nær. Moren, Alette, får man også et interessant inntrykk av, sett med et datterlig blikk, som både kan uttrykke hengivenhet og en smule kritikk. Morens brå død i 1843 utløste dyp sorg hos alle i prestegården. Vi møter også andre av folkene på gården, bl.a. eventyrfortellersken Lisbet Maria og den trofaste, ansvarsbevisste Marte, begge svært avholdte. Boka ble utgitt anonymt, men det kunne ikke være tvil om hvem forfatteren var.Ver livro
Boken Gamle Dage av Conradine Dunker er et verk som ble nedskrevet i årene 1852–1855. Boken tar form av brev som er adressert til Dunkers bror, den anerkjente vitenskapsmannen Christopher Hansteen. Disse brevene skildrer Dunkers barndoms- og ungdomsmiljø. En interessant trekk ved Gamle Dage er at det ikke følger en kronologisk struktur. I stedet presenteres leseren for ulike aspekter av Dunkers liv i en mer fragmentert form. Boken inneholder slektshistorie, beskrivelser av omgangskretsen og naboene, reiseberetninger, minner, anekdoter og novelleaktige tekster. Dette mangfoldet av sjangere og temaer gjør Gamle Dage til et variert og rikt verk.Ver livro
Den hemmelige rådgiveren avslører og analyserer viktige konflikter i menneskesinnet. Hva er sann lykke? Hvordan bygge vår reise mot våre mål? Hva er egentlig verdt i livet? Historien om det guddommelige er absolutt et godt eksempel på hvordan man alltid kan møte livets hindringer med håp og besluttsomhet. Boken inspirerer store drømmere til å kjempe for drømmene sine og ha et lettere syn på livet. Uansett hva som skjer, husk at drømmene våre er mulige.Ver livro
Johannes er hovedpersonen, en møllersønn som i starten av sitt liv ville bli fyrstikkmaker. Han er forfatter og glad i naturen, men kan aldri få den han elsker, «rikmannsdatteren» Victoria. De to møtes første gang når Johannes er 14 år gammel, Victoria er fire år yngre. Vi følger dem helt til voksen alder, og ser særlig hvordan Johannes gjør alt for å imponere Victoria og for å klatre på den sosiale rangstigen. Han prøver å imponere i alt, men lykkes ikke. De møtes flere ganger og forteller om sine følelser, men hindres i å bli sammen på grunn av Victorias høyere stilling i samfunnet.Ver livro
Ferdaminne frå sumaren 1860 er en essayistisk reiseskildring av Aasmund O. Vinje. Boken skildrer en reise Vinje gjorde fra juni til september, fra Christiania til Trondheim og tilbake, for å dekke kroningen av kong Karl XV i Nidarosdomen. Reiseruten var til Eidsvoll med Hovedbanen, gjennom Odalen til Kongsvinger, hvor han var Jonas Lies gjest. Deretter via Stemrudstua i Grue gjennom Østerdalen til Koppang, hvorfra han dro gjennom Rondane og Sollia til Folldal. Videre over Hjerkinn, Dovrefjell og Kongsvoll, gjennom Orkdalen og fra Orkanger til Trondheim med båt. I Trøndelag besøkte han blant annet Stjørdal, Stiklestad, Inderøy og Mosvik. Reisen sørover går med båt til Kristiansund, og derfra over land til Molde, til Lesja, Dovre og Vågå før han reiste ut Gudbrandsdalen tilbake til hovedstaden.Ver livro
